Rektorer – noen visjonærer, noen som forgjeves prøver å hindre elevene i å velge utdanningsopplegg

Vår kommentar: Under er et utdrag fra det en rektor skrev til foreldre som søker langt bedre matematikkundervisning for sitt barn enn det som er tilgjengelig på den lokale skolen. Det er skremmende og trist å oppleve i 2008 at noen rektorer tror at de har mulighet og rett til å hindre elever i å velge blant undervisningstilbud (særlig i enkeltfag) – undervisningstilbud som i mange tilfeller er av langt høyere kaliber enn de som er tilgjengelige lokalt – og at de tror at det er deres oppgave å gjøre det.

“Vedrørende avvik fra matematikkundervisning

Jeg har fått kopi av en e-post sendt xxxs kontaktlærer der det fremgår at xxx fra (dato) vil bruke sin matematikktid i skolen på et vesentlig internasjonalt/russisk matematikkprogram.

xxx skole godkjenner ikke en slik ordning. Så lenge xxx er elev ved xxx skole må han følge undervisning i matematikk etter de læreplaner xxx skole følger. Han får altså ikke anledning til å bruke tid på skolen på det matematikkprogram som er angitt i e-posten.

Bra dette ble oppklart nå, så xxx slipper å møte på skolen med et opplegg han ikke får anledning til å gjennomføre.
Med hilsen

xxx
rektor”

Norge: Gjennomsnittlig resultatbasert lønnsøkning på 100 000 for lærere

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.4856993

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.4852431
Vår kommentar: En slik gjennomsnittlig lønnsøkning støtter vi, som en overgangsordning, varmt – dette så lenge lønnsnivået/lønnsøkningen gjøres direkte avhengig av standardisert-prøve-resultatene/forbedringene til elevene til den enkelte lærer. Det er samtidig meget viktig å ha for seg at utviklingen går meget raskt mot at læreres lønnsnivå bestemmes, slik det bør, av hvordan enkelt-elever fordeler sine skolepenger (undervisningsdelen av skolepengene vil enkeltelever fritt kunne fordele på lærere i inn- og utland).

128 skoler stengt på åtte år

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article2352294.ece

Vår kommentar: Med No Child Left Behind-loven i bakhodet er det helt selvfølgelige oppfølings-spørsmålet “hvor mange norske skoler er i samme tidsrom blitt stengt av akademiske grunner (typisk på grunnlag av dårlige Nasjonale Prøver-resultater over flere år)??”

Jens Stoltenberg – fem punkter for å styrke skolen – nyttige dersom detaljene blir riktige

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=515737

Jens’ fem punkter

1. Styrk lærerrollen: Gi lærerne mer tid til å drive med læring og mindre tid på papirarbeid, dokumentasjon og å skape ro.

Oslo: Rektorer ikke lenger nødvendigvis tidligere lærere

Vår kommentar: Vi mener Oslo kommunes oppdaterte kriterier understreker rektorrollens lederaspekt på en fin måte. Tilsvarende har man ved sykehusene gått bort fra at direktørene skulle være leger (!) Og de rene pedagogiske miljøene er ikke kjent for å være de som er mest på hugget når det gjelder kompetanseledelse.

Kunnskapsdepartementet: Krav til ungdomsskole-matematikklærere om 60 studiepoeng fordypning

Vår kommentar: vi er klare til å hjelpe ungdomsskolene med å møte Kunnskapsdepartementets krav. Våre matematikklærere har alle minst Master-grad i matematikk – mange har doktorgrad.

Norge: gratis global matematikkundervisning for en kommende 6. trinns-elev ved hver skole i hele landet

http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives-norway/

Skoleeksempler – et snevert nordisk spektrum

Skoleeksempler

http://www.nrk.no/kanal/programoversikt/?p_otr_prog_id=OFAA13003807&p_otr_sendedato=20080305&p_otr_anntid=20.10&p_otr_kanal=NRK2&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0

Vår kommentar: Denne dokumentaren begynte med en dekning av en en-ukes lærerutveksling mellom de to landene i den industrialiserte verden der matematikk/analysedelen av den offentlig drevne undervisningen er svakest og elevene derfor dårligst rustet til å konkurrere om studieplasser i kvantitative fag ved verdens ledende universiteter – Norge og Danmark. Programmet viste store forskjeller i hvordan skolene og elevene innretter seg fysisk – men sa svært lite om eventuelle forskjeller når det gjelder kjernen i det akademiske opplegget. Programmet viste at den danske skolen har den samme feilslåtte generalist-lærer-modellen som den norske skolen nå endelig går vekk fra og hvordan lærere tynges av å skulle være like gode i engelsk, historie og heimkunnskap. Presentasjonsarbeid i språkundervisningen er stimulerende, men vi lurer på om vokabularoppbyggingen er krevende og systematisk og om den enkelte elev får nok snakketid (vår egen skoles språkundervisning skjer som regel i grupper på maksimalt fire).

Maridalens rektor Dag Ulvin kom med den meget viktige uttalelsen at “forskjellige foreldre har helt forskjellige forventninger til skolen”. Det har de, og da er det en selvfølge at de enkelt skal kunne sende barna på tilsvarende forskjellige barne- og ungdomsskoler. Danmarks tunge innslag av friskoler ble ikke nevnt; vi får se om Sveriges banebrytende voucher/friskole-ordninger blir behørig beskrevet i programmet neste uke.

Vi regner med at de to episodene tilsammen vil vise hvordan de finske elevene tjener på den tydelige lærerrollen i Finland men at elevene i alle de nordiske landene blir liggende etter de i Øst-Europa og Øst-Asia faglig siden pensumene i de nordiske landene er langt mindre krevende og utviklende.

Veritas: Kompetansen i Norge bør skjerpes

http://e24.no/naeringsliv/article2296227.ece

“Mangel på relevant kompetanse er en mye større trussel for Veritas enn trusselen om utflagging av skip. Uten flinke folk kommer veksten andre steder.

Konsernsjef Henrik O. Madsen i Det Norske Veritas er ikke i tvil om at kompetansen i Norge bør skjerpes.

Vi i Veritas rekrutterer ingeniører over hele verden. Kina, India, Singapore og mange andre satser på teknologiske høyskoler og universiteter som får frem enere innen fremtidens viktigste fagområder. Andre langt mindre ressurssterke land satser mye mer på utdannelse og forskning enn Norge. Det er en farlig feilprioritering av politikerne. Kampen om de beste talentene og best skolerte menneskene vil skille vinnerne fra taperne i den internasjonale konkurransen, sier Madsen.
…

I det daglige er Madsen, og resten av ledelsen i Veritas, nå mer opptatt av å holde på det meste av verdiskapningen i Norge. Da er det viktig å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, også ved å få utlendinger til å flytte til hit.

- For oss dreier ikke debatten seg om utflagging av skip og om skatteordninger for rederiene. Det dreier seg om tilgang på kompetanse. Vi vil måtte bygge opp andre steder i verden hvis vi ikke lenger får tak i den rette kompetansen her i Norge, sier Madsen, som påpeker at Norge fremdeles utdanner gode ingeniører. Men tilfanget er blitt mindre, samtidig med at etterspørselen har økt. Underskudd på relevant kompetanse er skadelig på lang sikt.”

Ett av våre innspill til NHO: om akademisk satsning på ungdomsskole-nivå

Til Paul Chaffey, med kopi til Sigrun Vågeng (Næringslivets Hovedorganisasjon og Abelia)

Et innspill:

Vi støtter selvfølgelig generelt sett ditt elite-videregående-skole-utspill fra for en tid siden.

Men vi mener at man når det gjelder slike “elite”-opplegg må analysere nøye presis hvilket segment man vil prøve å gjøre noe for, og når. Noen betenkninger:
- Teknologien gjør det nå mulig å gi elever på alle ferdighetsnivåer tilpasset undervisning i enkeltfag uten å gå inn i eiendomsbransjen.

- Antallet videregående skole-elever som allerede er på topp internasjonalt nivå alt for lite til å basere en skole på. På matematikksiden eller naturfagsiden/”Unge forskere” utgjør de idag ikke mer enn 5-10 elever pr. år – selv blant de 20 beste er det flere “vanlige 6-ere” (det er som Bergesen skrev i forrige uke: “de beste er ikke særlig gode”). Og selv disse meget få bor gjerne spredt over store deler av landet, så å gå på en fysisk skole ville for dem medføre et internat/hybel-liv.
- For ikke bare den mikroskopiske faktiske eliten men et større antall gode elever er det er nå >10 norske vgs’er som tilbyr International Baccalaureate, et opplegg som på “High Level” gir mulighet til å strekke seg langt. Men det er ikke mulig for dette større antallet gode elever å nå det internasjonale topp 1%-nivået (nivået som gir opptak ved de beste universitetene) hvis de begynner et aksellerert løp først i videregående skole.
- At den faktiske eliten ikke er 50-100 ganger større skyldes at det norske utdanningstoget sporer av, i forhold til internasjonalt nivå, allerede fra tidlig i barneskolen – utdanningseffektiviteten ligger på bare 2/3 av høyt internasjonalt nivå. Brøken gjør det nærliggende å tenke på marathon – løper du den på 2 timer blir du verdensmester, gjør du det på 3 timer får du aldri navnet ditt i avisen. Og i landene med best utdanningseffektivitet er det en stor grad av fordypning (ihvertfall blant de beste) fra rundt 6.-7. klasse.

Så hvis man skulle starte en eller flere fysisk skoler spesielt for elever med stort potensiale synes det for oss åpenbart at det fra et akademisk perspektiv burde skje på ungdomsskole-nivå – helst burde opptak skje fra 6. trinn. Muligens kunne dette skje ved å fremme IB Middle Years Programme – i Norge er det bare 4 skoler som har dette opplegget (ingen i Stor-Oslo, den nærmeste er på Kongsberg) – http://www.ibo.org/school/search/index.cfm?programmes=MYP&country=NO&region=&find_schools=Find. Skulle en slik etablering skje er det viktig at opplegget gjorde “mer av seg”, i forhold til den nasjonale skoledebatten, enn det IB (på vgs-nivå) i Norge så langt har gjort.

Drammen – matematikk – global undervisning for 8.-9. trinn

http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives/mathematics-initiatives-norway/

Det nye forskjells-Norge, lokalt gode elever som henger etter, og en ikke-eksisterende elite

Vår kommentar: Våre egne undersøkelser viser at topp 10% av elevene i Norge ligger 2-3 år etter topp 10% i landene med best utdanning, og at det som skulle vært topp 1% i Norge – de som er akademisk parat til å delta i en kamp om plasser ved de beste universitetene som pga flere og flere søkere fra Asia bare blir hardere og hardere – bare utgjør 0.01%- 0.03%. Når det gjelder elementære ferdigheter i matematikk så er Norsk Matematikkråds Forkunnskapstesten – som vi har kjørt internasjonalt – en bedre indikasjon enn PISA og TIMSS. Og det er lett å konstatere at pensumprogresjonen i Norge ligger 2-3 år etter den i landene med best skolematematikk.

===========================================================

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2268365.ece

FINN BERGESEN JR.,
Administrerende direktør, Næringslivets Hovedorganisasjon

SKOLEN. Vi skaper en stor ny underklasse som kan komme til å bli stående utenfor arbeidslivet.

Gode hjerner skyr Norge

http://e24.no/oppogfrem/article2261235.ece

Vår kommentar: Norge vil vite at det har lykkes når en jevn strøm av India Institute of Technology og Tsinghua alumni søker seg til landet…

Drammen Høyre – leder: Den norske skolen trenger mer mangfold, ikke mindre.

Vår kommentar: For elever er det å få velge blant tilgjengelige lærere en menneskerett. En slik valgmulighet er også samfunnsøkonomisk svært produktivt og viktig.

=========================================================

http://drammen.hoyre.no/artikler/2007/2/friskolene_har_livets_rett

Av Dag Fjeld Edvardsen

Regjeringen vil som kjent bare godkjenne “private skoler” (de får ikke lov å kalle seg friskoler lenger) som er basert på et annet livssyn, er internasjonale eller har en alternativ pedagogikk. Det kan bli meget spennende å se hvordan departementet kommer til å håndtere begrepet “alternativ pedagogikk”. Etter Kristin Clemets reform, Kunnskapsløftet, er også de offentlige skolene sluppet fri i forhold pedagogisk profil.

En meningsmåling statskanalen utførte i november viste at et flertall på 64 prosent av befolkningen er imot de rødgrønnes friskolepolitikk. Når regjeringen viser til støtte fra et flertall av høringsinstansene er regjeringen likevel i utakt med folk flest. Folk ønsker ikke at det skal være opp til ideologiske tåkefyrster om det skal være opp dem selv om de skal få gå på den skolen de ønsker. Prinsippet om mindretallets rettigheter imponerer dessverre ikke sosialdemokratene.

Samtidig er det dessverre slik at regjeringen i stor grad mistenkeliggjør friskolene og elevene som går der. Statssekretær Rugtvedt påstår at friskolene “skummer fløten i skole-Norge”. Dette er et veldig negativt og uheldig utgangspunkt for å diskutere om friskoler skal ha livets rett. Dessuten er det påviselig feil!

Friskoler gir elevene bedre tilpasset undervisning og et bedre læringsmiljø enn den offentlige skolen. Dette kommer frem av to ulike norske forskningsrapporter som har studert temaet. Dessuten viser rapportene at friskolene ikke har en segregerende effekt, og at de klarer å levere bedre resultater med mindre midler enn den offentlige skolen. Sosialdemokratene liker å antyde at eierne av friskolene tjener godt på sin virksomhet. Dette skjer uten at de peker på hvilke skoler de viser til. Wang har en historie på 100 år. Ikke en gang i den tiden har de tatt utbytte. De fleste norske friskoler drives av skoleentusiaster, og dem trenger vi flere av.

Regjeringen må slutte med å komme med påstander de ikke kan dokumentere og ikke sverte friskolene og deres elever.

Mitt tristeste øyeblikk i politikken hittil var da det sosialdemokratiske flertallet i Buskerud fylkesting gjorde vedtak som i realiteten la ned Gjerde videregående skole. Det var en populær skole som ga at godt og alternativt tilbud. Men at andre enn det offentlige skulle drive skole kunne ikke aksepteres. Intet nytt under solen.

Den norske skolen trenger mer mangfold, ikke mindre.