Rektorer – noen visjonærer, noen som forgjeves prøver å hindre elevene i å velge utdanningsopplegg

Vår kommentar: Under er et utdrag fra det en rektor skrev til foreldre som søker langt bedre matematikkundervisning for sitt barn enn det som er tilgjengelig på den lokale skolen. Det er skremmende og trist å oppleve i 2008 at noen rektorer tror at de har mulighet og rett til å hindre elever i å velge blant undervisningstilbud (særlig i enkeltfag) – undervisningstilbud som i mange tilfeller er av langt høyere kaliber enn de som er tilgjengelige lokalt – og at de tror at det er deres oppgave å gjøre det.

“Vedrørende avvik fra matematikkundervisning

Jeg har fått kopi av en e-post sendt xxxs kontaktlærer der det fremgår at xxx fra (dato) vil bruke sin matematikktid i skolen på et vesentlig internasjonalt/russisk matematikkprogram.

xxx skole godkjenner ikke en slik ordning. Så lenge xxx er elev ved xxx skole må han følge undervisning i matematikk etter de læreplaner xxx skole følger. Han får altså ikke anledning til å bruke tid på skolen på det matematikkprogram som er angitt i e-posten.

Bra dette ble oppklart nå, så xxx slipper å møte på skolen med et opplegg han ikke får anledning til å gjennomføre.
Med hilsen

xxx
rektor”

UK: Free global mathematics education for one Year 5 student at every school

See: http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives-united kingdom/

Seattle: Free global mathematics education for one Grade 6-entering student at every school

See: http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives-seattle/

Massachusetts: Free global math education for one Grade 6-entering student at every school

http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives-massachusetts/

Finland: Free global mathematics education for one Grade 6-entering student at every school

http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives-finland/

Ett av våre innspill til NHO: om akademisk satsning på ungdomsskole-nivå

Til Paul Chaffey, med kopi til Sigrun Vågeng (Næringslivets Hovedorganisasjon og Abelia)

Et innspill:

Vi støtter selvfølgelig generelt sett ditt elite-videregående-skole-utspill fra for en tid siden.

Men vi mener at man når det gjelder slike “elite”-opplegg må analysere nøye presis hvilket segment man vil prøve å gjøre noe for, og når. Noen betenkninger:
- Teknologien gjør det nå mulig å gi elever på alle ferdighetsnivåer tilpasset undervisning i enkeltfag uten å gå inn i eiendomsbransjen.

- Antallet videregående skole-elever som allerede er på topp internasjonalt nivå alt for lite til å basere en skole på. På matematikksiden eller naturfagsiden/”Unge forskere” utgjør de idag ikke mer enn 5-10 elever pr. år – selv blant de 20 beste er det flere “vanlige 6-ere” (det er som Bergesen skrev i forrige uke: “de beste er ikke særlig gode”). Og selv disse meget få bor gjerne spredt over store deler av landet, så å gå på en fysisk skole ville for dem medføre et internat/hybel-liv.
- For ikke bare den mikroskopiske faktiske eliten men et større antall gode elever er det er nå >10 norske vgs’er som tilbyr International Baccalaureate, et opplegg som på “High Level” gir mulighet til å strekke seg langt. Men det er ikke mulig for dette større antallet gode elever å nå det internasjonale topp 1%-nivået (nivået som gir opptak ved de beste universitetene) hvis de begynner et aksellerert løp først i videregående skole.
- At den faktiske eliten ikke er 50-100 ganger større skyldes at det norske utdanningstoget sporer av, i forhold til internasjonalt nivå, allerede fra tidlig i barneskolen – utdanningseffektiviteten ligger på bare 2/3 av høyt internasjonalt nivå. Brøken gjør det nærliggende å tenke på marathon – løper du den på 2 timer blir du verdensmester, gjør du det på 3 timer får du aldri navnet ditt i avisen. Og i landene med best utdanningseffektivitet er det en stor grad av fordypning (ihvertfall blant de beste) fra rundt 6.-7. klasse.

Så hvis man skulle starte en eller flere fysisk skoler spesielt for elever med stort potensiale synes det for oss åpenbart at det fra et akademisk perspektiv burde skje på ungdomsskole-nivå – helst burde opptak skje fra 6. trinn. Muligens kunne dette skje ved å fremme IB Middle Years Programme – i Norge er det bare 4 skoler som har dette opplegget (ingen i Stor-Oslo, den nærmeste er på Kongsberg) – http://www.ibo.org/school/search/index.cfm?programmes=MYP&country=NO&region=&find_schools=Find. Skulle en slik etablering skje er det viktig at opplegget gjorde “mer av seg”, i forhold til den nasjonale skoledebatten, enn det IB (på vgs-nivå) i Norge så langt har gjort.