Hva tilpasset undervisning krever

Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland fra nettprat (“Scorer under middels”) tidligere i 2008: “Også høyt begavede elever bør få opplæring sammen med andre, og få mulighet til å utvikle gode sosiale relasjoner med ulike mennesker. De fleste forskningsresultater viser også at både flinke og svake elever tjener på undervisning i fellesskap. Det er gode muligheter til å gi dem faglige utfordringer også i fellesskolen. Kommunene må gi lærerne bedre muligheter for kompetanseutvikling og sørge for nok lærere til å se og utfordre den enkelte elev. Det er viktig at alle elever, også de flinke, blir møtt med krav og utfordringer på skolen. Hilsen Helga”

Vår kommentar: Vi liker å lese at det er viktig at også flinke elever blir møtt med krav og utfordringer. Men fag og sosialisering må ses i betydelig grad for seg, interesserte elevers evne til å tilegne seg ferdigheter er meget stor, og den globale konkurransen er hard og blir enda hardere etterhvert som utdanningskapasiteten i Kina og India økes.

Vi stiller oss meget undrende til “de fleste forskningsresultater viser at både flinke og svake elever tjener på undervisning i fellesskap”. Opplæringen i de landene der den pedagogiske kulturen er høyest utviklet er tvert imot basert på gruppering ifølge smale ferdighetsnivåer. Erfaring viser at ferdighetssprik-grensen for effektiv fellesundervisning går ved ca. 1 år.  I Norge er matematikkferdighetsspriket innen en typisk 6. trinns-klasse ca. 3 år.  Og de 1% mest matematikk-motiverte elevene i øst ligger på et sterkt tidlig universitetsnivå når de kommer frem til det 8. skoleår, altså 6 år “foran skjemaet”.

Den offentlig drevne skolen i Norge – særlig grunnskolen – har de siste 40 årene utmerket seg internasjonalt ved sin fraværende evne til å gi tilpasset undervisning. Ofte har den mest tilpassede undervisningen bestått i at elever har fått lov til “å sitte og gjøre oppgaver for seg selv” – altså at de ikke har fått noen interaktiv undervisning i det hele tatt. Og gitt grunnskolelærernes manglende fordypning og Norges bosettning kommer de fleste lokale systemers evne til å gi sterkt tilpasset (faktisk) undervisning til å forbli mangelfull; problemet kan på landsbasis kun løses ved å ta globale ressurser til hjelp.

Rektorer – noen visjonærer, noen som forgjeves prøver å hindre elevene i å velge utdanningsopplegg

Vår kommentar: Under er et utdrag fra det en rektor skrev til foreldre som søker langt bedre matematikkundervisning for sitt barn enn det som er tilgjengelig på den lokale skolen. Det er skremmende og trist å oppleve i 2008 at noen rektorer tror at de har mulighet og rett til å hindre elever i å velge blant undervisningstilbud (særlig i enkeltfag) – undervisningstilbud som i mange tilfeller er av langt høyere kaliber enn de som er tilgjengelige lokalt – og at de tror at det er deres oppgave å gjøre det.

“Vedrørende avvik fra matematikkundervisning

Jeg har fått kopi av en e-post sendt xxxs kontaktlærer der det fremgår at xxx fra (dato) vil bruke sin matematikktid i skolen på et vesentlig internasjonalt/russisk matematikkprogram.

xxx skole godkjenner ikke en slik ordning. Så lenge xxx er elev ved xxx skole må han følge undervisning i matematikk etter de læreplaner xxx skole følger. Han får altså ikke anledning til å bruke tid på skolen på det matematikkprogram som er angitt i e-posten.

Bra dette ble oppklart nå, så xxx slipper å møte på skolen med et opplegg han ikke får anledning til å gjennomføre.
Med hilsen

xxx
rektor”

Norge: Gjennomsnittlig resultatbasert lønnsøkning på 100 000 for lærere

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.4856993

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.4852431
Vår kommentar: En slik gjennomsnittlig lønnsøkning støtter vi, som en overgangsordning, varmt – dette så lenge lønnsnivået/lønnsøkningen gjøres direkte avhengig av standardisert-prøve-resultatene/forbedringene til elevene til den enkelte lærer. Det er samtidig meget viktig å ha for seg at utviklingen går meget raskt mot at læreres lønnsnivå bestemmes, slik det bør, av hvordan enkelt-elever fordeler sine skolepenger (undervisningsdelen av skolepengene vil enkeltelever fritt kunne fordele på lærere i inn- og utland).

128 skoler stengt på åtte år

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article2352294.ece

Vår kommentar: Med No Child Left Behind-loven i bakhodet er det helt selvfølgelige oppfølings-spørsmålet “hvor mange norske skoler er i samme tidsrom blitt stengt av akademiske grunner (typisk på grunnlag av dårlige Nasjonale Prøver-resultater over flere år)??”

2007- : Parents continuing the struggle for educational freedom

2008/12: Voucher March on Washington?

2008/12: Et hav fra Stortinget til Youngstorget av engasjerte foreldre?

Kunnskapsdepartementet: Krav til ungdomsskole-matematikklærere om 60 studiepoeng fordypning

Vår kommentar: vi er klare til å hjelpe ungdomsskolene med å møte Kunnskapsdepartementets krav. Våre matematikklærere har alle minst Master-grad i matematikk – mange har doktorgrad.

On the accomplishments of Bloomberg and Klein: Whitney Tilson’s letter to Education Next

March 3, 2008

 

To Education Next:

 

As someone who has both observed and been deeply involved with efforts to improve public schools in New York City, I read “New York City’s Education Battles” with great interest. Overall, I thought it was an excellent article that fairly presented both the successes and hiccups of the reform efforts led by Mayor Bloomberg and Chancellor Klein.

 

In their efforts to do what is best for children, Bloomberg and Klein have been willing to take on powerful entrenched interests that are happy with the status quo and fight to maintain it. To cite only a few examples, Bloomberg and Klein:

Skoleeksempler – et snevert nordisk spektrum

Skoleeksempler

http://www.nrk.no/kanal/programoversikt/?p_otr_prog_id=OFAA13003807&p_otr_sendedato=20080305&p_otr_anntid=20.10&p_otr_kanal=NRK2&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0

Vår kommentar: Denne dokumentaren begynte med en dekning av en en-ukes lærerutveksling mellom de to landene i den industrialiserte verden der matematikk/analysedelen av den offentlig drevne undervisningen er svakest og elevene derfor dårligst rustet til å konkurrere om studieplasser i kvantitative fag ved verdens ledende universiteter – Norge og Danmark. Programmet viste store forskjeller i hvordan skolene og elevene innretter seg fysisk – men sa svært lite om eventuelle forskjeller når det gjelder kjernen i det akademiske opplegget. Programmet viste at den danske skolen har den samme feilslåtte generalist-lærer-modellen som den norske skolen nå endelig går vekk fra og hvordan lærere tynges av å skulle være like gode i engelsk, historie og heimkunnskap. Presentasjonsarbeid i språkundervisningen er stimulerende, men vi lurer på om vokabularoppbyggingen er krevende og systematisk og om den enkelte elev får nok snakketid (vår egen skoles språkundervisning skjer som regel i grupper på maksimalt fire).

Maridalens rektor Dag Ulvin kom med den meget viktige uttalelsen at “forskjellige foreldre har helt forskjellige forventninger til skolen”. Det har de, og da er det en selvfølge at de enkelt skal kunne sende barna på tilsvarende forskjellige barne- og ungdomsskoler. Danmarks tunge innslag av friskoler ble ikke nevnt; vi får se om Sveriges banebrytende voucher/friskole-ordninger blir behørig beskrevet i programmet neste uke.

Vi regner med at de to episodene tilsammen vil vise hvordan de finske elevene tjener på den tydelige lærerrollen i Finland men at elevene i alle de nordiske landene blir liggende etter de i Øst-Europa og Øst-Asia faglig siden pensumene i de nordiske landene er langt mindre krevende og utviklende.

Inequality can be reversed only through better education for children in lower- and moderate-income communities

http://robertreich.blogspot.com/

Are We Heading for Another Great Depression?

“Over the longer term, inequality can be reversed only through better schools for children in lower- and moderate-income communities…

These measures are necessary to give Americans enough buying power to keep the American economy going. They are also needed to overcome widening inequality, and thereby keep America in one piece.”

===================================

Our comment: vouchers, typically used for connecting students with master teachers all over the world, are even more important for poor students – be they in urban or rural areas – than they are for more affluent ones.

Debate about Milwaukee voucher program does not reflect 21st century use

New York City DOE steadfastly promoting accountability, despite UFT opposition

http://www.nypost.com/seven/02272008/postopinion/editorials/the_ufts_real_gripe_99503.htm

February 27, 2008 — The New York City teachers union is on the warpath.

And, no, the United Federation of Teachers isn’t demanding longer hours during which to teach students.

Or insisting that teachers be allowed to give more homework.

Instead, in prime-time TV ads that began airing this week, the union protests that poor, fragile young people are being tested too much.

Don’t believe it.

What really has the union so upset is that one element of the city Department of Education’s ongoing accountability drive entails tying teacher evaluations to student scores on standardized tests.

Ett av våre innspill til NHO: om akademisk satsning på ungdomsskole-nivå

Til Paul Chaffey, med kopi til Sigrun Vågeng (Næringslivets Hovedorganisasjon og Abelia)

Et innspill:

Vi støtter selvfølgelig generelt sett ditt elite-videregående-skole-utspill fra for en tid siden.

Men vi mener at man når det gjelder slike “elite”-opplegg må analysere nøye presis hvilket segment man vil prøve å gjøre noe for, og når. Noen betenkninger:
- Teknologien gjør det nå mulig å gi elever på alle ferdighetsnivåer tilpasset undervisning i enkeltfag uten å gå inn i eiendomsbransjen.

- Antallet videregående skole-elever som allerede er på topp internasjonalt nivå alt for lite til å basere en skole på. På matematikksiden eller naturfagsiden/”Unge forskere” utgjør de idag ikke mer enn 5-10 elever pr. år – selv blant de 20 beste er det flere “vanlige 6-ere” (det er som Bergesen skrev i forrige uke: “de beste er ikke særlig gode”). Og selv disse meget få bor gjerne spredt over store deler av landet, så å gå på en fysisk skole ville for dem medføre et internat/hybel-liv.
- For ikke bare den mikroskopiske faktiske eliten men et større antall gode elever er det er nå >10 norske vgs’er som tilbyr International Baccalaureate, et opplegg som på “High Level” gir mulighet til å strekke seg langt. Men det er ikke mulig for dette større antallet gode elever å nå det internasjonale topp 1%-nivået (nivået som gir opptak ved de beste universitetene) hvis de begynner et aksellerert løp først i videregående skole.
- At den faktiske eliten ikke er 50-100 ganger større skyldes at det norske utdanningstoget sporer av, i forhold til internasjonalt nivå, allerede fra tidlig i barneskolen – utdanningseffektiviteten ligger på bare 2/3 av høyt internasjonalt nivå. Brøken gjør det nærliggende å tenke på marathon – løper du den på 2 timer blir du verdensmester, gjør du det på 3 timer får du aldri navnet ditt i avisen. Og i landene med best utdanningseffektivitet er det en stor grad av fordypning (ihvertfall blant de beste) fra rundt 6.-7. klasse.

Så hvis man skulle starte en eller flere fysisk skoler spesielt for elever med stort potensiale synes det for oss åpenbart at det fra et akademisk perspektiv burde skje på ungdomsskole-nivå – helst burde opptak skje fra 6. trinn. Muligens kunne dette skje ved å fremme IB Middle Years Programme – i Norge er det bare 4 skoler som har dette opplegget (ingen i Stor-Oslo, den nærmeste er på Kongsberg) – http://www.ibo.org/school/search/index.cfm?programmes=MYP&country=NO&region=&find_schools=Find. Skulle en slik etablering skje er det viktig at opplegget gjorde “mer av seg”, i forhold til den nasjonale skoledebatten, enn det IB (på vgs-nivå) i Norge så langt har gjort.

On Obama’s campaign team and vouchers and straight talk

New York Sun Editorial
February 25, 2008

http://www.nysun.com/article/71798

No sooner had we issued Elizabeth Green‘s dispatch under the headline “Obama Open to Private School Vouchers” than his campaign was scrambling to undo the potential damage with the Democratic primary electorate. On February 20, his campaign issued a statement headlined, “Response to Misleading Reports Concerning Senator Obama‘s Position on Vouchers” that said, “Senator Obama has always been a critic of vouchers.” The statement went on, “Throughout his career, he has voted against voucher proposals and voiced concern for siphoning off resources from our public schools.” It noted that Mr. Obama’s education agenda “does not include vouchers, in any shape or form.”

Clarifying statement aside, there is no taking away what Mr. Obama actually said in the interview with the Milwaukee Journal-Sentininal that was the subject of Ms. Green’s dispatch. “If there was any argument for vouchers, it was ‘Alright, let’s see if this experiment works,’ and if it does, then whatever my preconceptions, my attitude is you do what works for the kids,” the senator said. “I will not allow my predispositions to stand in the way of making sure that our kids can learn. We’re losing several generations of kids and something has to be done.”

Vouchers: Backtracking by Obama’s campaign a disservice to Obama and his pragmatism…

 

Our comment: Now is, with additional superdelegates switching to Obama every day and the nomination and the presidency essentially in the hand, not the time to let certain special interest groups and a handful of superdelegates dictate one’s public position on the country’s most important issue.

 

Vouchers are, in the 21st century, about profoundly strengthening local public schools’ role as centers for globally-benchmarked academic excellence in that they allow local public school-based students to flexibly get instruction, on a per-subject basis using the latest technology, from the best teachers locally, domestically and globally. They are not about driving students away from conventional local public schools to conventional local public or private schools, not about “siphoning of resources” from any school.

 

An aspect of this is that 21st century vouchers will now level the playing field between urban, suburban and rural schools in an unprecedented and wonderful way. Only in small pockets in the largest metropolitan areas may vouchers be less than critical for students’ education and competitiveness, for demographic and human resources forces and flows are such that “every school in America” will never be equally “filled with outstanding (on-site) educators”. As for attempts to improve the average performance level of teachers: the campaign mentions recruitment of new teachers but does not address the vast and very expensive professional development of current teachers – through programs that measure student performance before and after the teachers attend them – that is likely to be necessary and desirable even with extensive usage of the globalized teacher pool.

 

So vouchers today are about the student in rural Vermont being able to pay her math teacher in Boston or Eastern Europe and the student in Cleveland being able to pay his Chinese teacher in San Francisco or Asia.

 

The comment about the “Milwaukee voucher program not having been studied to see if it works” confuses performance and funding. Teacher performance, which varies much more than school performance, should of course always be measured, no matter how the instruction is paid for. With respect to performance measurement it is good to see the reference to Obama’s support for student-performance-based pay for teachers.

 

Not only is flexible access to excellent teachers wherever those teachers may be located “best for the kids”, it is for students a civil right.

Barack Obama: vouchers, charters, fostering competition

Obama open to use of vouchers to attend private school

Our comment: In the 21st century the main use of vouchers is to allow public school facility-based students to receive instruction by teachers worldwide, and the private/public distinction won’t be along physical school lines. But it is nonetheless wonderful to experience Obama’s pragmatic, common sense perspective.

Obama Open to Private School Vouchers

http://www.nysun.com/article/71403

By ELIZABETH GREEN
Staff Reporter of the Sun
February 15, 2008 updated 2/16/08 10:21 am EST

Senator Obama said this week that he is open to supporting private school vouchers if research shows they work.

New York Measuring Teachers by Test Scores

http://www.nytimes.com/2008/01/21/nyregion/21teachers.html?pagewanted=all

By JENNIFER MEDINA

Published: January 21, 2008

New York City has embarked on an ambitious experiment, yet to be announced, in which some 2,500 teachers are being measured on how much their students improve on annual standardized tests.

Teachers Divided: Older teachers support Clinton, while younger teachers vote for Obama.

http://article.nationalreview.com/?q=NDhhNGIxYWQ0NWNkMjUxNjBiNjgxNWE3NjE2M2U0NWU

First, consider older teachers. Not only are they of Clinton’s generation, they also tend to dominate the teacher unions — the very unions that are at the base of her party-mainstream support. While the National Education Association hasn’t yet endorsed a candidate, its New Hampshire affiliate came out for Clinton (and Huckabee on the Republican side). (The Iowa union kept its powder dry.) When you hear about the “Democratic establishment,” think teacher unions; their members regularly constitute some 10 percent of all delegates at the Democratic National Convention, after all. As the “establishment” candidate, then, Clinton is and will likely remain the teacher unions’ favorite.Everybody knows that those unions’ leaders and most active members tend to be older. Why? Simply because senior teachers have the most at stake. After toiling in the classroom for decades for modest pay, they are finally nearing their big pay-off: a plush retirement with full family medical benefits. Protecting this retirement is teacher unions’ number one priority. They want a candidate who signals a steady course, promises job stability, and isn’t going to rock the boat. Clinton fits the bill.

The calculus is much different for younger teachers. Not surprisingly, they are much more open to change — Obama’s theme song. A few years ago, Public Agenda found that a majority of new teachers (55 percent) believed that districts should be able to use other indicators beyond years of experience and higher education to reward good teachers; yet only a third of veteran teachers felt the same way. And newbies were almost twice as likely to believe that merit pay would be effective in recruiting more of “the best and brightest” into teaching. So Obama’s (mild) flirtation with performance pay is much less threatening — and perhaps even exciting — for these younger teachers.