Jens Stoltenberg – fem punkter for å styrke skolen – nyttige dersom detaljene blir riktige

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=515737

Jens’ fem punkter

1. Styrk lærerrollen: Gi lærerne mer tid til å drive med læring og mindre tid på papirarbeid, dokumentasjon og å skape ro.

On the accomplishments of Bloomberg and Klein: Whitney Tilson’s letter to Education Next

March 3, 2008

 

To Education Next:

 

As someone who has both observed and been deeply involved with efforts to improve public schools in New York City, I read “New York City’s Education Battles” with great interest. Overall, I thought it was an excellent article that fairly presented both the successes and hiccups of the reform efforts led by Mayor Bloomberg and Chancellor Klein.

 

In their efforts to do what is best for children, Bloomberg and Klein have been willing to take on powerful entrenched interests that are happy with the status quo and fight to maintain it. To cite only a few examples, Bloomberg and Klein:

Ett av våre innspill til NHO: om akademisk satsning på ungdomsskole-nivå

Til Paul Chaffey, med kopi til Sigrun Vågeng (Næringslivets Hovedorganisasjon og Abelia)

Et innspill:

Vi støtter selvfølgelig generelt sett ditt elite-videregående-skole-utspill fra for en tid siden.

Men vi mener at man når det gjelder slike “elite”-opplegg må analysere nøye presis hvilket segment man vil prøve å gjøre noe for, og når. Noen betenkninger:
- Teknologien gjør det nå mulig å gi elever på alle ferdighetsnivåer tilpasset undervisning i enkeltfag uten å gå inn i eiendomsbransjen.

- Antallet videregående skole-elever som allerede er på topp internasjonalt nivå alt for lite til å basere en skole på. På matematikksiden eller naturfagsiden/”Unge forskere” utgjør de idag ikke mer enn 5-10 elever pr. år – selv blant de 20 beste er det flere “vanlige 6-ere” (det er som Bergesen skrev i forrige uke: “de beste er ikke særlig gode”). Og selv disse meget få bor gjerne spredt over store deler av landet, så å gå på en fysisk skole ville for dem medføre et internat/hybel-liv.
- For ikke bare den mikroskopiske faktiske eliten men et større antall gode elever er det er nå >10 norske vgs’er som tilbyr International Baccalaureate, et opplegg som på “High Level” gir mulighet til å strekke seg langt. Men det er ikke mulig for dette større antallet gode elever å nå det internasjonale topp 1%-nivået (nivået som gir opptak ved de beste universitetene) hvis de begynner et aksellerert løp først i videregående skole.
- At den faktiske eliten ikke er 50-100 ganger større skyldes at det norske utdanningstoget sporer av, i forhold til internasjonalt nivå, allerede fra tidlig i barneskolen – utdanningseffektiviteten ligger på bare 2/3 av høyt internasjonalt nivå. Brøken gjør det nærliggende å tenke på marathon – løper du den på 2 timer blir du verdensmester, gjør du det på 3 timer får du aldri navnet ditt i avisen. Og i landene med best utdanningseffektivitet er det en stor grad av fordypning (ihvertfall blant de beste) fra rundt 6.-7. klasse.

Så hvis man skulle starte en eller flere fysisk skoler spesielt for elever med stort potensiale synes det for oss åpenbart at det fra et akademisk perspektiv burde skje på ungdomsskole-nivå – helst burde opptak skje fra 6. trinn. Muligens kunne dette skje ved å fremme IB Middle Years Programme – i Norge er det bare 4 skoler som har dette opplegget (ingen i Stor-Oslo, den nærmeste er på Kongsberg) – http://www.ibo.org/school/search/index.cfm?programmes=MYP&country=NO&region=&find_schools=Find. Skulle en slik etablering skje er det viktig at opplegget gjorde “mer av seg”, i forhold til den nasjonale skoledebatten, enn det IB (på vgs-nivå) i Norge så langt har gjort.