Education: A Golden Age

“The education sector’s structure and policies will change more in the next 3 years than they changed in the last 2,500 years”

Det nye forskjells-Norge, lokalt gode elever som henger etter, og en ikke-eksisterende elite

125px-flag_of_norwaysvg.png

Vår kommentar: Våre egne undersøkelser viser at topp 10% av elevene i Norge ligger 2-3 år etter topp 10% i landene med best utdanning, og at det som skulle vært topp 1% i Norge – de som er akademisk parat til å delta i en kamp om plasser ved de beste universitetene som pga flere og flere søkere fra Asia bare blir hardere og hardere – bare utgjør 0.01%- 0.03%. Når det gjelder elementære ferdigheter i matematikk så er Norsk Matematikkråds Forkunnskapstesten – som vi har kjørt internasjonalt – en bedre indikasjon enn PISA og TIMSS. Og det er lett å konstatere at pensumprogresjonen i Norge ligger 2-3 år etter den i landene med best skolematematikk.

===========================================================

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2268365.ece

finn_bergesen.gifnhologo-header-1.gif

FINN BERGESEN JR.,
Administrerende direktør, Næringslivets Hovedorganisasjon

SKOLEN. Vi skaper en stor ny underklasse som kan komme til å bli stående utenfor arbeidslivet. Unge står uten de mest elementære kvalifikasjoner.

Solhjell bagatelliserer. Vi har fått en debatt om norsk skole, og den er nyttig. Den er nyttig for politikere, for lærere, for foreldre, for elever og for arbeidslivet. Så dukker kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) opp. Først erkjenner han problemet, men så skjer det som ikke skulle skjedd. Han begynner å bagatellisere problemet, på tross av at det så å si lyser mot oss: Norske elever presterer svært dårlig i internasjonale undersøkelser. Vi kan like eller mislike det, men det er utilgivelig å bagatellisere det. I den senere tid vil jeg henlede til flere førstesideoppslag i Aftenposten: “Elever fristes til å somle” eller “Lærerstudenter roter bort ett år”.

Ikke svartmaling.

Kunnskapsministeren avviser en kvalifisert debatt når han beskylder andre for å krisemaksimere. “De fleste leser og skriver bra”, sier han. Ikke hvis en ser på internasjonale sammenligninger. “Svartmaling bidrar til å demotivere lærerne og til å skremme søkere vekk fra lærerutdanningen”. Hvilken svartmaling er det han henviser til? Noe av det mest vesentlige er å skille problem- og realitetsbeskrivelse fra svartmaling. La oss slå det fast: Norsk skole er ikke bra for dem som stiller med de dårligste forutsetningene, enten det er sosialt, kulturelt eller økonomisk. Jeg vil heller si: Å nyansere bort problemene er farlig!

Sendes ut i fattigdom.

Bård Vegar Solhjell ber oss alle om å ha solbrillene på. Det er farlig fordi det skygger over noe av det mest alvorlige som er i ferd med å skje like foran øynene på oss: Vi er i ferd med å skape en stor ny underklasse som kan komme til å bli stående utenfor arbeidslivet. Vi er i ferd med å skape en velferdsstat som kveler seg selv. Vi er i ferd med å sende unge kvinner og menn ut i voksenlivet uten de mest elementære kvalifikasjoner. De kan risikere å bli sendt ut i fattigdom uten evne til å fungere som demokratiske borgere. Jeg skal begrunne dette: Blant norske femtenåringer ligger 22,4 prosent under kritisk grense når det gjelder lesing. Blant guttene er det 29 prosent. Det har økt fra 18 prosent fra 2000 til 2006. I de aller fleste andre land er denne andelen redusert. I Polen fra 26 til 20 prosent, det samme i Tyskland. I Finland er tallet fire prosent. I videregående er drop-out-raten høyere enn i USA. Den er på stigende kurs. Nå på 25 prosent. Unge menn over 18 år går mer og mer på uføretrygd. Yrkesdeltagelsen i Norge stiger, men for unge menn er den synkende. Blant folk mellom 30 og 40 år stiger antall uføretrygdede i alarmerende grad. Uten at det er noe som helst som tyder på at de er blitt sykere enn før.Selvfølgelig er det sammenhenger her, som slår direkte tilbake til skolen. Vi aner dramatiske utviklingstrekk. Disse blir ikke adressert av de politiske partiene og myndighetene. Og Solhjell nevner det ikke med et eneste ord. Ikke Regjeringen heller. Hvis Regjeringen har som ambisjon å utrydde fattigdom, nytter det ikke å se bort fra dette.

Politikerne medskyldige.

Jeg tror det er gode grunner til å mistenke svært mange av våre politikere for ikke å ville se dette problemet. Årsak: De er medskyldige. De har, antagelig ubevisst, vært med på å underslå hvor alvorlige problemene i skolen har vært og er. Og det er de selv som står bak dagens skole.

Produserer tapere.

En skole som altså produserer tapere på løpende bånd. Tapere blir ikke produsert ved å stille krav, men ved å la være å stille krav. Det finnes nemlig en slik innsikt hvis en går nærmere inn i PISA-undersøkelsene. I norsk skole er forskjellen mellom de beste og de dårligste alarmerende stor. Og de beste gjør det ikke særlig godt. I alle land hvor de beste gjør det godt, gjør de dårlige det mindre dårlig enn de dårlige i Norge. Dette har skjedd i likhetsskolen med utgangspunkt i en egalitær retorikk. Vi står ikke overfor en krise, vi står overfor et sjokkerende fenomen.

Forsterker forskjeller.

Utdanningssystemet i Norge utjevner ikke sosiale forskjeller, men forsterker dem. Vi har levd på en løgn. Da Kristin Clemet forsøkte å dra i gang en debatt om PISA i 2001, ble hun møtt med mye hoderysting. Og svarene var: Det er så mye godt i norsk skole, og dessuten forteller slike undersøkelser svært lite. Først i år er erkjennelsen kommet, men den er ikke kommet sent, men godt før vi tar helheten inn over oss. Hvorfor er det slik at det er jeg som administrerende direktør i NHO, en av den billige retorikks skyteskiver, benevnt som blårussen av professor Rune Slagstad, som ser meg nødt til å adressere dette?

Trenger kvalifisert arbeidskraft.

Da skal jeg svare, først ut fra næringslivets ståsted. Norsk næringsliv trenger flere og dyktigere medarbeidere i årene som kommer. Vi trenger flere teknologer, ingeniører og naturvitere. (Regneferdighetene i skolen er ikke noe særlig bedre enn leseferdighetene.) Kort og godt: Vi har behov for kvalifisert arbeidskraft på alle nivåer. Dette dreier seg om verdiskaping på kort og lang sikt. Vi har ikke råd til at potensielt god arbeidskraft så å si glipper ut mellom hendene på oss. Et velfungerende arbeidsliv kan ikke tåle at stadig flere ikke er i stand til å arbeide. Det er altså i næringslivets interesse, men også i samfunnets, at “alle” blir integrert. Slik er det ikke i dag.

Flere på trygd.

Velferdsstaten produserer stadig flere som må gå på trygd. De aller fleste av dem har det til felles at de ikke er blant de best kvalifiserte. Dette skjer på tross av at vi har et av de beste arbeidsliv i vår del av verden. Og velferdsstatens oppgave blir i stadig høyere grad å reparere på skader som den selv påfører seg – det skjer gjennom økonomiske ytelser og lite annet. Vi tåler heller ikke store sosiale spenninger, og vi tåler ikke at det på nytt blir etablert en ny type klassesamfunn, hvor den nye underklassen er unge menn og kvinner som lever i total rotløshet.

Sosial eksplosjon.

Da ber vi om sosiale eksplosjoner hvor det er vi selv som er de skyldige. På dette området føler jeg et personlig engasjement. Som pensjonist – det er ikke så mange år til – har jeg ikke lyst til å se meg selv i speilet og si:Hvorfor gjorde du ingenting? Hvorfor sa du ikke ifra når de andre tidde? Hvorfor brukte du ikke posisjonen din til å snakke når andre tidde? Hvorfor snakket du ikke høyt nok? Hva er mitt svar? I første omgang å forsøke å si det som det er. I neste omgang å bidra til å snu skuta. NHO stiller med mange konstruktive forslag, og vi skal i tillegg følge skolen med argusøyne.

Bruk dem med forsiktighet.

Til sist: Kunnskapsminister Solhjell hevder at man ikke skal bruke PISA-undersøkelsen til mer enn den gir uttrykk for. Det skal vi ikke gjøre med de andre internasjonale undersøkelsene som TIMSS og PIRLS heller. Ei heller med undersøkelsene fra Norsk matematikkråd. Men uansett, det er dyster lesning. Og akkurat nå har vi ikke noe bedre. Sammenholder vi dem med drop-out i skolen og med stadig flere på sosialhjelp og uføretrygd, så er én ting klart: Vi skaper en stor ny sosial underklasse her og nå.

Advertisements

2008/02/21 - Posted by | Norway, Performance pay, Post in Norwegian

No comments yet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: