Education: A Golden Age

“The education sector’s structure and policies will change more in the next 3 years than they changed in the last 2,500 years”

Opphevelsen av gymnassystemet: startsignalet for 30 års forfall

125px-flag_of_norwaysvg.png

http://www.klassekampen.no/53894/article/item/null

Vår kommentar: Artikkelen er en sterk påminnelse om hvilket EKSTREMT og særdeles mislykket sosialt (ikke akademisk) prosjekt den norske (enhets)skolen er. Studiepoengbakgrunnen til lærere i Norge og i andre land har vi tatt opp mange andre steder.

“I en stortingsdebatt om skolereformene i 1970-årene sa Arbeiderpartistrategen Einar Førde – som var undervisningsminister i 1979-81 – at hensikten med reformen var «å gravlegge det eksisterande gymnassystemet»…”

“Den politiske eliten på venstresiden skotter nå i retning av den klassiske pedagogikken. Det er bare gjennom klassisk pedagogikk at norsk skoleverk kan oppnå bedre resultater i skolefagene. Denne klassiske pedagogikken formidler fagkunnskap, den utvikler faglige ferdigheter og belønner gode prestasjoner. En slik ny skole ville fremelske forskjeller og likeverdighet samtidig, og anstrenge seg for å skape en kultur der menneskeverd ikke forveksles med latskap. Også i dag finnes det skoler som driver etter slik klassisk pedagogikk.

Skole som idé og virksomhet må være en kompetansestyrt og prestasjonsbasert virksomhet. Skolen kan ikke være demokratisk i samme forstand som politiske organer. Den klassiske ideen om dannelse beskriver en reise i en fremmed fagverden, en bevegelse som forandrer elevene. Skolens hensikt er at elevene skal bli til noe, og det er ikke tilstrekkelig å være noen. Innretningen av skolen har til hensikt først og fremst å bevare, formidle og utvikle samfunnets kultur-, kunnskaps- og ferdighetsarv. Derfor innsettes lektorer og lærere som har den kunnskapen, og pedagogikken skal være kunnskapens hjelper i dette arbeidet. Det er dannelsesreisen som skaper hensikt, orden og mening i skolen, og hvis denne bevegelsen stopper opp, forandres skolen. Det er derfor av største betydning at skolens forhold til kunnskap er bestemmende og i sentrum for oppmerksomheten.

Skolen i klassisk tradisjon skal ikke handle om hele livet, men om en avgrenset del som fastsettes av samfunnet gjennom læreplanverket og undervisning. Hvis skolen forsøker å favne alt, vil den miste grepet om sin egentlige oppgave. Jo mer skolens virksomhet utvides med alle slags temaer fra elevenes hverdag, jo mindre kan disse temaene behandles med kompetanse. Undervisningen forfaller til samtaler om hverdagens trivialiteter.

Kunnskapsreisen i skolen skjer ikke av seg selv, men må ledes av lektorer og lærere, og støttes av systemer for undervisning, veiledning, tilbakemelding og evaluering. Læringspsykologer sier gjerne at det skjer ingen læring uten korreksjoner. Det skjer heller ikke læring uten oppmuntring og hjelp til å nå mål. Mellom denne skolens klassiske idé og det mer spontane samværet er det en spenning. På samme måte er det et spenningsforhold mellom skolen som prestasjonsbasert virksomhet og skolen som likeverdig fellesskap mellom elever.”

“På 1970- og 80-tallet var det nær kontakt mellom de nyutdannede sosialpedagogene fra det radikale studiet på Blindern, Norsk Lærerlag og venstresidens politiske eliter, ikke minst SV. Formannen i Lærerlaget Trond Johannessen sa om SV at «De har fulgt opp det meste vi har kommet med.» Lederen Kari Lie ville tone ned den «teoretiske fagtenkinga» og ville ikke ha en eneste fagfordypning over et halvt år i lærerutdanningen. Nestformann Magne Askeland så ikke på fall i kunnskapsnivået som noe viktig tema siden skolen «legg mykje meir vekt på den sosiale sida enn på den kunnskapsmessige», noe han var fornøyd med.”

“I Olav Rovdes bok om Norsk Lærerlags historie 1966-2001 heter det at: «Den sosialpedagogiske vendinga på 1970-talet harmonerte bra med haldningane i og politikken til Lærarlaget. Reformtenkninga la opp til ei lærarrolle der vekta ikkje skulle leggjast så mykje på kunnskap og fag, men på dei sosiale sidene ved lærargjerninga.» (s 94) Videre heter det: «Hjalmar Seim, som i mange år var formann i Forsøksrådet, hadde sagt om lærarrolla i den nye grunnskulen: Læraren skulle vere pedagog, ikke ekspert. Den framtidige lærarutdanninga måtte ‘fra det å gi faglig perfeksjonering gå mer over til å gjøre lærerne til virkelige lærere,’ slik at dei kunne bli gode arbeidsleiarar for barn og ungdom. Den niårige grunnutdanninga måtte bort frå den gamle puggeskulen. Slike synspunkt trykte Lærarlaget til brystet, og dei vann også oppslutning i lærarmiljøa.»”

“Tilbake står altfor ofte en tynn suppe som er et ufrivillig kompromiss mellom skole og ubesluttsom atferdsterapi.”

“Hvis rettighets- og likhetstenkningen blir så dominerende, rammer det mulighetene til å drive skole og utdanning.”

“For et par uker siden foreslo den svenske regjeringen å innføre skjerpede krav for å komme inn på teoretiske linjer i videregående skole. Den høye frafallsprosenten også i Sverige skyldes nok delvis at elever velger linjer de ikke har verken motivasjon eller kunnskapsforutsetninger for å klare.”

“Det er naturlig å spørre om vi har fått den skolen som venstresiden – og da tenker jeg på både den politiske og profesjonseliten – faktisk har villet skape. Trekk i ungdomskulturen som sosial legning, interesse for selvutvikling, god selvtillit og svakere faglige kunnskaper kunne tyde på det. Den mektige undervisningsministeren Helge Sivertsen ville at skolen skulle skape det «det sosialistiske kulturmennesket».”

“Dessverre har de rød-grønne nettopp latt gå fra seg en stor sjanse til å styrke fagundervisningen. Nylig har Kunnskapsdepartementet fastsatt endringer i forskriften til Opplæringsloven slik at det nå skal kreves ett års utdannelse for å bli ansatt som lærer i norsk, engelsk og matematikk. Men de rød-grønne stemte mot å kreve ett års utdannelse i disse fagene for å undervise! Jeg gjentar: fra nå av skal det ansettes lærere med ett års utdannelse, men alle kan fortsatt undervise med allmennlærerutdannelse.

… viser hvordan venstresidens politiske grep har utvidet grunnskolelærernes arbeidsområder, flyttet førskolelærerne inn i grunnskolen og presset lektorene ut på sidelinjen – også i videregående skole.  Denne historiske linjen er en skammens linje i venstresidens skolepolitikk.

“Det som skolen trenger aller mest, er høyt utdannede, selvstendige og bestemte akademikere. Sammen med noenlunde motiverte elever blir det både skole og læring av slikt.”

“Men opprinnelig er fiasko et italiensk ord for å betegne en mislykket kunstgjenstand som bare kunne brukes som en flaske. I den forstand kan kanskje skoleverket – hvis det mislykkes som klassisk skole – fortsatt brukes som oppbevaringssted for barn og ungdom som ikke skal ha undervisning. Med andre ord nettopp som en fiasko.”

Advertisements

2008/06/22 - Posted by | Policy

No comments yet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: