Education: A Golden Age

“The education sector’s structure and policies will change more in the next 3 years than they changed in the last 2,500 years”

Stoltenberg: 1970-tallets monolittiske enhetsskole vil Ap/SV føre videre

http://www.facebook.com/note.php?note_id=47474115872

“Like viktig som flere timer, er at de timene vi har skal gå til læring – og ikke brukes til unødvendige ting.

Mandag møter 60.000 skolebarn opp til sin aller første skoledag. Ingen av dem vet helt hva de går til, og de er nysgjerrige på hva som kommer til å skje. Dette er en nysgjerrighet og et vitebegjær som vi vil bygge opp under. Fremtidens førsteklassinger vil bli fulgt tettere opp fra første skoledag enn før. Før sommeren presenterte regjeringen mange tiltak for hvordan kvaliteten i skolen skal bli bedre, fra 1. klasse til utgangen av videregående opplæring.

Når lille Frida eller Farshad starter på skolen, vil de bli en del av et skoleløp der “tidlig innsats” er nøkkelordene. Ved å tidlig oppdage Fridas lesevansker, sparer man henne for den vanskelige opplevelsen det er å gå på ungdomsskolen uten å kunne lese eller skrive ordentlig. Ikke minst spares hun for de store problemene hun kan få senere hvis hun mangler disse grunnleggende ferdighetene.

Vi stiller krav om forsterket opplæring i lesing og regning, og vi følger opp med en “lese- og regnemilliard” hvert år. Pengene går til å styrke opplæringen i helt sentrale basisfag som norsk/samisk og matematikk på de fire første trinnene på barneskolen. Elever som sliter skal fanges opp underveis, de skal slippe å vente på hjelp.

Allerede i slutten av 2. skoletrinn vil Frida møte kartleggingsprøvene i lesing, som vi innfører fra 2010. De gjelder for elevene i 1. til 3. skoletrinn, og er ment som et verktøy for lærerne, slik at de raskt kan oppdage lesevanskene til Frida, og gi henne den oppfølgingen hun trenger.

Farshad er en elev som lett suser gjennom disse prøvene, og gjennom utvalgsprøvene på ungdomstrinnet, der vi sjekker nivået i fag og ferdigheter. Han gjør det også godt på de nasjonale prøvene i lesing på norsk, lesing på engelsk og regning på 5. og 8. trinn. På de nasjonale prøvene det nest siste året på ungdomsskolen presterer han middels.

Overgangen til videregående viser seg å være en større utfordring enn Farshad var forberedt på. Kartleggingsprøvene i lesing og regning, som vi også innfører på 1. trinn i videregående skoler, bidrar til at Farshad og lærerne raskt definerer de faglige utfordringene han møter. Slik kan tidlig innsats for Farshads læring gjøre at han ikke faller fra.

Hvis Farshad går på en av de 30 skolene med mer enn 20 prosent elever med innvandrerbakgrunn, vil han også kunne få konkret oppfølging fra de nyansatte minoritetsrådgiverne. Disse startet i juni i år på 30 skoler over hele landet, og skal være en ekstra rådgivningsressurs med solid kompetanse for elevene på disse skolene.

Hvis Frida etter ungdomsskolen finner ut at hun er trøtt av teorirettet undervisning, har hun ulike muligheter i videregående opplæring. Hun kan blant annet ta et praksisbrev. Da foregår opplæringen i en bedrift. Utdannelsen skal være praktisk og munne ut i en formell kompetanse. Kompetansemålene skal hentes fra ordinære læreplaner, slik at praksisbrevet kan inngå i et fagbrev uten forsinkelse, hvis Frida vil det.

Dette er eksempler på den nye skolehverdagen flertallsregjeringen er i ferd med å etablere. Vi har spesielt lagt vekt på to ting: For det første vil vi fortsette å styrke kvaliteten på innholdet i skolen, slik at alle elever kan få den oppfølgingen de trenger og bli utfordret nok til å lære mer. For det andre vil vi redusere antallet elever som faller fra i videregående opplæring.

For å ta det første først: Skolen er veldig viktig for barna, men også for landet vårt. De som starter i første klasse nå, skal utføre viktige jobber og oppgaver i samfunnet vårt om 15-20 år. Da må de få med seg det de trenger av kunnskaper og ferdigheter.

Derfor øker regjeringen antall skoletimer på barnetrinnet. Fra denne høsten øker vi timetallet med tilsammen fem uketimer à 60 minutter, fordelt på de fire første trinnene. Det vil si; to timer norsk, to timer matematikk og én time engelsk.

Like viktig som flere timer, er at de timene vi har skal gå til læring, og ikke brukes til unødvendige ting. Derfor skal vi bekjempe tidstyvene i skolen. Vi vil kartlegge lærernes tidsbruk, og setter ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan man kan bruke tidsressursene i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring.

Vi har mange dyktige lærere rundt om i Norge. Det er jeg glad for. Lærerne er blant de viktigste voksenpersonene i barnas liv. Den faglige og pedagogiske kompetansen til hver enkelt lærer kan være helt avgjørende for hvor mye elevene lærer. Derfor innfører vi et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere. På den måten sikrer vi at lærerne har utviklingsmuligheter i yrket og at de kan oppdatere kompetansen sin på en mer systematisk måte, for å møte nye utfordringer og krav.

Det andre flertallsregjeringen legger spesiell vekt på, er at elever ikke skal falle fra på videregående skole. Når en av tre elever ikke fullfører videregående opplæring, er det et fundamentalt brudd på muligheten til lik rett til utdannelse.

Vi vet at de som møter problemer senere i skoleløpet ofte har støtt på utfordringer allerede ganske tidlig. “Lese- og regnemilliarden” til barnetrinnet er dermed en del av arbeidet for å sikre at barn og unge tidlig får solid opplæring i de sentrale basisfagene.

Vi styrker også rådgivningstjenestene på skolen på flere områder. Rådgivningstjenesten blir delt inn i en sosialpedagogisk rådgivning og en yrkes- og utdannelsesrådgivning. Det blir fastsatt ny læreplan i faget Utdanningsvalg som gjelder fra høsten av, slik at ungdomsskoleelever får bedre grunnlag for videre valg av utdannelse. Vi styrker også rådgivningskompetansen på skoler med mange elever med innvandrerbakgrunn, fordi vi vet av erfaring at elever med innvandrerbakgrunn har større sannsynlighet for å falle fra.

Dette er noen viktige endringer av skolehverdagen som min regjering har stått for. Vi vil ha en skole som fanger opp elever som møter problemer, som Frida, og som klarer å utfordre vitebegjærlige elever som Farshad. Fremover vil vi fortsette fokuset på mer kunnskap til elevene, mer kompetanse hos lærerne og høyere kvalitet i undervisningen. Slik vil vi skape en ny og bedre skolehverdag.”

Advertisements

2008/08/17 - Posted by | Policy

No comments yet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: