Arizona: Free global mathematics education for one Grade 6-entering student at every school

http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives-arizona/

Skoleeksempler – et snevert nordisk spektrum

Skoleeksempler

http://www.nrk.no/kanal/programoversikt/?p_otr_prog_id=OFAA13003807&p_otr_sendedato=20080305&p_otr_anntid=20.10&p_otr_kanal=NRK2&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0

Vår kommentar: Denne dokumentaren begynte med en dekning av en en-ukes lærerutveksling mellom de to landene i den industrialiserte verden der matematikk/analysedelen av den offentlig drevne undervisningen er svakest og elevene derfor dårligst rustet til å konkurrere om studieplasser i kvantitative fag ved verdens ledende universiteter – Norge og Danmark. Programmet viste store forskjeller i hvordan skolene og elevene innretter seg fysisk – men sa svært lite om eventuelle forskjeller når det gjelder kjernen i det akademiske opplegget. Programmet viste at den danske skolen har den samme feilslåtte generalist-lærer-modellen som den norske skolen nå endelig går vekk fra og hvordan lærere tynges av å skulle være like gode i engelsk, historie og heimkunnskap. Presentasjonsarbeid i språkundervisningen er stimulerende, men vi lurer på om vokabularoppbyggingen er krevende og systematisk og om den enkelte elev får nok snakketid (vår egen skoles språkundervisning skjer som regel i grupper på maksimalt fire).

Maridalens rektor Dag Ulvin kom med den meget viktige uttalelsen at “forskjellige foreldre har helt forskjellige forventninger til skolen”. Det har de, og da er det en selvfølge at de enkelt skal kunne sende barna på tilsvarende forskjellige barne- og ungdomsskoler. Danmarks tunge innslag av friskoler ble ikke nevnt; vi får se om Sveriges banebrytende voucher/friskole-ordninger blir behørig beskrevet i programmet neste uke.

Vi regner med at de to episodene tilsammen vil vise hvordan de finske elevene tjener på den tydelige lærerrollen i Finland men at elevene i alle de nordiske landene blir liggende etter de i Øst-Europa og Øst-Asia faglig siden pensumene i de nordiske landene er langt mindre krevende og utviklende.

Veritas: Kompetansen i Norge bør skjerpes

http://e24.no/naeringsliv/article2296227.ece

“Mangel på relevant kompetanse er en mye større trussel for Veritas enn trusselen om utflagging av skip. Uten flinke folk kommer veksten andre steder.

Konsernsjef Henrik O. Madsen i Det Norske Veritas er ikke i tvil om at kompetansen i Norge bør skjerpes.

Vi i Veritas rekrutterer ingeniører over hele verden. Kina, India, Singapore og mange andre satser på teknologiske høyskoler og universiteter som får frem enere innen fremtidens viktigste fagområder. Andre langt mindre ressurssterke land satser mye mer på utdannelse og forskning enn Norge. Det er en farlig feilprioritering av politikerne. Kampen om de beste talentene og best skolerte menneskene vil skille vinnerne fra taperne i den internasjonale konkurransen, sier Madsen.
…

I det daglige er Madsen, og resten av ledelsen i Veritas, nå mer opptatt av å holde på det meste av verdiskapningen i Norge. Da er det viktig å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, også ved å få utlendinger til å flytte til hit.

– For oss dreier ikke debatten seg om utflagging av skip og om skatteordninger for rederiene. Det dreier seg om tilgang på kompetanse. Vi vil måtte bygge opp andre steder i verden hvis vi ikke lenger får tak i den rette kompetansen her i Norge, sier Madsen, som påpeker at Norge fremdeles utdanner gode ingeniører. Men tilfanget er blitt mindre, samtidig med at etterspørselen har økt. Underskudd på relevant kompetanse er skadelig på lang sikt.”

New Jersey: free global mathematics education for one Grade 6-entering student at every middle school

http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives-new-jersey/

Maine: free global mathematics education for one Grade 6-entering student at every school

http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives/mathematics-initiatives-maine/

Ett av våre innspill til NHO: om akademisk satsning på ungdomsskole-nivå

Til Paul Chaffey, med kopi til Sigrun Vågeng (Næringslivets Hovedorganisasjon og Abelia)

Et innspill:

Vi støtter selvfølgelig generelt sett ditt elite-videregående-skole-utspill fra for en tid siden.

Men vi mener at man når det gjelder slike “elite”-opplegg må analysere nøye presis hvilket segment man vil prøve å gjøre noe for, og når. Noen betenkninger:
– Teknologien gjør det nå mulig å gi elever på alle ferdighetsnivåer tilpasset undervisning i enkeltfag uten å gå inn i eiendomsbransjen.

– Antallet videregående skole-elever som allerede er på topp internasjonalt nivå alt for lite til å basere en skole på. På matematikksiden eller naturfagsiden/”Unge forskere” utgjør de idag ikke mer enn 5-10 elever pr. år – selv blant de 20 beste er det flere “vanlige 6-ere” (det er som Bergesen skrev i forrige uke: “de beste er ikke særlig gode”). Og selv disse meget få bor gjerne spredt over store deler av landet, så å gå på en fysisk skole ville for dem medføre et internat/hybel-liv.
– For ikke bare den mikroskopiske faktiske eliten men et større antall gode elever er det er nå >10 norske vgs’er som tilbyr International Baccalaureate, et opplegg som på “High Level” gir mulighet til å strekke seg langt. Men det er ikke mulig for dette større antallet gode elever å nå det internasjonale topp 1%-nivået (nivået som gir opptak ved de beste universitetene) hvis de begynner et aksellerert løp først i videregående skole.
– At den faktiske eliten ikke er 50-100 ganger større skyldes at det norske utdanningstoget sporer av, i forhold til internasjonalt nivå, allerede fra tidlig i barneskolen – utdanningseffektiviteten ligger på bare 2/3 av høyt internasjonalt nivå. Brøken gjør det nærliggende å tenke på marathon – løper du den på 2 timer blir du verdensmester, gjør du det på 3 timer får du aldri navnet ditt i avisen. Og i landene med best utdanningseffektivitet er det en stor grad av fordypning (ihvertfall blant de beste) fra rundt 6.-7. klasse.

Så hvis man skulle starte en eller flere fysisk skoler spesielt for elever med stort potensiale synes det for oss åpenbart at det fra et akademisk perspektiv burde skje på ungdomsskole-nivå – helst burde opptak skje fra 6. trinn. Muligens kunne dette skje ved å fremme IB Middle Years Programme – i Norge er det bare 4 skoler som har dette opplegget (ingen i Stor-Oslo, den nærmeste er på Kongsberg) – http://www.ibo.org/school/search/index.cfm?programmes=MYP&country=NO&region=&find_schools=Find. Skulle en slik etablering skje er det viktig at opplegget gjorde “mer av seg”, i forhold til den nasjonale skoledebatten, enn det IB (på vgs-nivå) i Norge så langt har gjort.

Drammen – matematikk – global undervisning for 8.-9. trinn

http://globaleducationforyou.wordpress.com/mathematics-initiatives/mathematics-initiatives-norway/